fotograf: Ingrid Hesjedal
fotograf: Ingrid Hesjedal
Søta (Søtis, Sjefen)
Født: ca. 17. april 2004
Kjønn: Hunn
Farge: Black hooded
Oppdretter: Ukjent, kjøpt hos Tropehagen Zoo, Byhaven
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 341 gram (2. juli. 2005)
Høvding, øverstkommanderende, diktator...Søta har mange titler. Hun styrer sine undersåtter med jernhånd og slår hardt ned på alle former for opprør ved å powergroome revolusjonstankene ut av hodet og pelsen på synderne. Søta tåler ikke så mye fra de yngste damene, men helsøsteren Toffa får faktisk legge sjefen i bakken. Før My, Rim og Lyn kom inn hit, var Søta en sky og nervøs liten skapning, men tilskuddet til flokken har tydeligvis fått isdronningen til å tine og nå kommer hun frivillig for å hilse på og løftes av oss. Jo flere vi er sammen, jo gladere Søta blir..
fotograf: Ingrid Hesjedal
fotograf: Ingrid Hesjedal
Toffa (Toffisa)
Født: ca. 17. april 2004
Kjønn: Hunn
Farge: Black hooded
Oppdretter: Ukjent, kjøpt hos Tropehagen Zoo, Byhaven
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 444 gram (2. juli 2005)
Toffa har blitt en fet, fet dame med alderen. Hun observeres stadig i bunnen av det store buret med en bit RM1 i gapet. De hyppige knaselydene fra buret tyder også på at favoritthobbyen hennes er - spising. Nummer to på lista er energisparing, noe som fører til at Toffa stort sett tilbringer dagen oppå eller inni sovehuset. Dette må være verdens snilleste og mest medgjørlige rotte; Toffa har godtatt alle de tre yngste damene uten å blunke. "Sniff-sniff, du virker okay," sier Toffa til alle nye rotter. Det eneste som får henne til å klikke, er dersom noen prøver å ta fra henne maten hennes...nåde den som prøver!
fotograf: Ingrid Hesjedal
Lille My (My, My'en, Utbryterkongen Den Store Mydini)
Født: ca. 17. november 2004
Kjønn: Hunn
Farge: Silver black ambk
Oppdretter: Ukjent, kjøpt hos Tropehagen Zoo, City Syd
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 322 gram (2. juli 2005)
My sover aldri, det har hun ikke tid til. Verden er full av så mange ting som My gjerne skulle ha utforsket, som gulvet, videospilleren, potteplantene, gutteburene...listen tar aldri slutt. I det siste har My begynt å interessere seg for agility og hun har satt seg som mål å bli verdensmester i grenen. Den eneste betingelsen hun stiller, er at tunnellen er første hinder i løypa, ellers vil hun ikke være med og leke. My liker en utfordring, særlig hvis den medfører enorm risiko for å bli tatt på fersken. Dette har ført til at hun stadig må ta i mot juling fra høvding Søta, som ikke ser på hyperaktivitet som en dyd. My minner veldig om Rottis, både i utseende og personlighet, og hun sjarmerer alle hun treffer med sitt vinnende, men frekke, vesen.
fotograf: Ingrid Hesjedal
Topolinis Lyn (Lille Trille)
Født: 8. januar 2005
Kjønn: Hunn
Farge: Silver fawn dumbo
Oppdretter: Ida S. Eggen, Topolinis
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 291 gram (2. juli 2005)
Lyn gjorde århundrets entre i dameburet; hun introduserte seg selv ved å prøve å ri på hver enkelt, før hun ganske enkelt spankulerte frekt og freidig inn i buret deres og la seg til rette. Hun elsker rolige dager sammen med Toffa og Søta, men er ikke alltid like glad for å bli tvangsvasket av "Mor" Toffa. Lyn liker ro og orden og blir fort stresset av bråk i buret; særlig My blir av og til for mye for ei beskjeden og rolig lita jente. Lyn er like innbitt mannehater som søsteren, kanskje har de opprettet en ny lokalavdeling av (r)Ottar...
fotograf: Ingrid Hesjedal
Topolinis Rim (Rimis)
Født: 8. januar 2005
Kjønn: Hunn
Farge: Agouti eubk, dumbobærer/standard
Oppdretter: Ida S. Eggen, Topolinis
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 267 gram (2. juli 2005)
Rim er hyperaktiv dag og natt! Det finnes ikke grenser for hva slags tullball Rim er villig til å innlate seg på, jo farligere, jo bedre. Har funnet en bestevenn og sparringpartner i My, som er like aktiv. Lille og spretne Rim er ekstremsportutøver og har blitt observert både oppå et 2 meter høyt skap og deisende ned på gulvet fra samme høyde. Hvordan hun kom seg dit i utgangspunktet, er ennå usikkert. Rim er alltid i godt humør, men det er en ting hun virkelig hater: mannfolk. Så fort guttebanden nærmer seg buret, begynner hun å fnyse innbitt og glefser etter tærne deres. Da er det mye koseligere å legge seg til for å sove...næh!
fotograf: Ingrid Hesjedal
fotograf: Ingrid Hesjedal
Spinus (Spine/Pine, Spine-/Pinegutt)
Født: ca. 17. juni 2004
Kjønn: Hann
Farge: Champagne self
Oppdretter: Ukjent, kjøpt hos Tropehagen Zoo, Byhaven
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 628 gram (2. juli 2005)
Da vi kjøpte ham, var Spinus en litt nervøs og sky gutt som hadde bodd det meste av sitt liv i en plastskuff i en dyrebutikk. Han led lenge under mangelen på sosialisering med andre rotter, men har nå blitt mye bedre. Spinus var overvektig og hadde fet pels/hud da vi kjøpte ham, men gikk rask ned rundt 60 gram ved hjelp av forbedret kosthold og masse mosjon. Etter 8 måneder hos oss har han blitt en kjempestor gutt som elsker å ligge pal i en av hammockene sine. Den siste måneden har Spinus virkelig blomstret opp; han sitter klar i buret og vil hilse på oss når vi kommer bort til ham og han elsker å bli klødd og klappet, særlig når han er nyvåknet. Han tør også stole på ukjente mennesker og storkoser seg når han får patruljere gulvet i leiligheten. Hemmeligheten bak suksessen? Tja, ikke vet vi, du får spørre Spinus
fotograf: Ingrid Hesjedal
fotograf: Ingrid Hesjedal
Topolinis Tommeliten (Tommen, Tommis, Tom)
Født: 17. august 2004
Kjønn: Hann
Farge: Black hooded m/ panneflekk
Oppdretter: Ida S. Eggen, Topolinis
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 531 gram (2. juli 2005)
Tommeliten har vokst seg stor og tøff siden vi fikk ham, mye større enn vi kunne tenkt oss. Den lille pysa, minst i kullet og veldig redd Spinus, sitter i dag og fnyser mot Spinus. Tommis er konge på haugen, men har et enormt hjerte. Dette store hjertet banker mest av alt for mamma. Hvis mamma går fra Tommis før han vil, legger han seg til og sturer. Han må koses med, klappes på og prates med mest mulig og helst hele dagen. Tommeliten deler bur med Sludd, men "huseier", det er Tommis, det
fotograf: Ingrid Hesjedal
Topolinis Sludd (Luddis)
Født: 8. januar 2005
Kjønn: Hann
Farge: Agouti berkshire mm. dumbo
Oppdretter: Ida S. Eggen, Topolinis
Eier: Ingrid og Roger
Vekt: 503 gram (2. juli 2005)
Sludd er nydelig, søt, sjarmerende og en virkelig damevenn. Best av alt liker han å sitte stille på skulderen i lange perioder og er en tålmodig, kan det hende gutten takker for tilliten ved å rense håret eller nappe litt i øreflippen. Dette er rottenes svar på Don Juan! Sludd er så snill og mild at han til og med aksepteres av Spinus, men kun utenfor buret. Uansett hvor ekkel Tommeliten kan være, tar Sludd aldri igjen. Da søker han heller trøst hos de tobeinte og tar gjerne imot litt kos og kløing.
fotograf: Roger Tømmerdal
Her er hele damegjengen samlet! Klatrestativ for anledningen er "husets frue".
fotograf: Ingrid Hesjedal
fotograf: Ingrid Hesjedal
fotograf: Ingrid Hesjedal
Rottis, april/mai 2001 - 2. juni 2004
Dette er Rotte Rottis - verdens tøffeste rotte! Hun var vår første rotte og litt av et sjarmtroll; til og med de mest
innbitte rottehaterne vi kjenner falt for Rottis. Hun var ekstremt glad i oppmerksomhet og så på oss to som hennes
undersåtter. Det eneste problemet hennes var at hun ikke kunne åpne luken og bestemme selv når hun ville ut. De første to
årene hun levde var hun hyperaktiv; stjal mat, lagret mat i sofaen (ikke så populært blant oss), spiste opp sofaen og
kranglet med Roger om å få sove på sofaen UNDER pleddet. Hun hadde en personlig rekord på 1 meter i stille lengde og elsket
å tøye grensene; "Kanskje jeg kan komme meg opp på bordet nå som dere ikke ser..?". Da hun passerte to år, ble hun med ett
roligere og mer opptatt av å sove, helst hele dagen. Det siste halve året hun levde, foretrakk hun å være sammen med oss; hun
lå for det meste i fanget og duppet mens vi klappet på og koste med henne. Mot slutten gikk det raskt nedover med henne, og
hun døde i armene våre en natt i begynnelsen av juni 2004. Begge hadde vært på jobb til sent på natten, og da vi kom hjem,
lå hun tydelig på dødsleiet. Det var som om hun hadde ventet på at vi skulle komme hjem til henne; hun ville ikke forlate oss
uten å ta ordentlig farvel. Hun ble gravlagt med pomp og prakt i en hage på Byåsen, og vi vet at hun sitter og venter på oss et sted
på den andre siden...på gjensyn, Rottisa vår!